Hjelp, influensaen kommer!

Det er to typer virus, type A og type B, som forårsaker epidemiene. Type A har flere undertyper. Grunnen til at vi ikke blir immune mot influensa, er at virusene hvert år utvikler nye varianter.

Det er vanlig at mellom fem og ti prosent av befolkningen blir syke i løpet av en vintersesong. Influensaepidemiene blir nøye overvåket.

Dette gjøres særlig fordi influensautbruddene enkelte år gir epidemier der mange blir alvorlige syke eller dør. Med noen tiårs mellomrom oppstår det også ekstraordinært store epidemier, influensapandemier. Til sammen 19 slike store influensapandemier er kjent fra historien.

Pandemier:

  • Den første pandemien ble beskrevet i 1580.
  • Den største: Spanskesyken (1918-19): 25-40 millioner døde på verdensbasis. I Norge døde cirka 15.000 personer.
  • De tre siste større pandemiene: Asiasyken (1957), Hong Kong-syken (1968), Svineinfluensaen (2009-2010)

I 1933 ble influensavirus type A påvist for første gang, type B i 1940. Det var på 40-tallet at den første influensavaksinen ble utviklet.

Smittsom i mange dager

Influensa smitter gjennom dråper og nærkontakt. Inkubasjonstid er fra en til tre dager, mens man er smittsom fra den dagen symptomene oppstår og tre-fem dager etterpå. Symptomene oppstår brått, med feber, muskelsmerter, hodepine, nedsatt allmenntilstand og tørrhoste. Influensaen varer som regel fra sju til ti dager.

I gjennomsnitt dør cirka 900 av influensa hvert år i Norge. Dette er i hovedsak eldre og folk som er syke fra før.

Kilder:
Folkehelseinstituttet

Denne siden er designet & utviklet av EasyWeb Norge